Utøya – et sted for samhold og trygghet

Fra jeg tok mine første skritt som to åring har ordet kamp, samhold og aktiv deltakelse i arbeiderbevegelsen fulgt meg opp igjennom oppveksten og frem til nå. Som selvsagt gjenspeiler seg at mine forfedre  deltok aktivt i forskjellige fora innen bevegelsen. Der en selv begynte i Framfylkningen med sang, leker og glede mens foreldre var på et eller annet arrangement. Som 13-åring begynte en å interessere seg i politikk, deltakelse i diskusjoner, der leken ble omgjort til alvor, mens sangen og gleden var fortsatt med.

Pinsen i 1986 ble en helg en seint kan glemme, som 14-åring kunne jeg få være med til Utøya, den øya som en har hørt så mye om blant sine eldre venner. I det samme år ble det suksessfull deltakelse på en ukers leir, deretter fulgte hele 18 år somre … sist gang på veterantreffet 2010 der lovnaden i mellom mange av oss veteraner var å komme tilbake neste sommer med sine familier.

Utøya for meg var en opplevelse der samholdet alltid var på sitt beste. Alle var like verd. Ungdom fra nord og sør, kjente politikere, der vi alle var på en øy, ute i Tyrifjorden, det var det som fikk samholdet til å virke ekstra stort.

Planleggingen  av sommerleire startet så tidlig som ved juletider, mange av oss kom i fra små kår og økonomien bestemte mye, deltakelse på basarer, dugnader, søknadsrunder med økonomisk bidrag fra fagforeninger var, og er fortsatt, en viktig økt for ungdommen. 

Fra mitt hjemsted Stjørdal ble det satt opp egne togvogner, som ble koblet sammen med vognene fra Bodø og sørover som fraktet oss til Oslo, der bussene sto og ventet med å frakte oss ut til øya vår. Jeg bruker ordet vår øy, fordi vi deltok med å utvikle den, vi deltok alltid i en eller annen form for dugnadsarbeid, imellom politiske debatter,  konserter, sportslige aktiviteter, avslapping rundt leirbål og i telt.

Sommeren 1988 ble ekstra minnesrik da Gro Harlem Brundtland gjestet teltleiren vår, deltok i diskusjoner sang og ablegøyer. På Utøya er det alltid en tradisjon at ledere besøker en eller flere teltleire og deltar aktiv. Jeg kan huske som navn Thorvald Stoltenberg, Kjell Borgen, Yngve Hågensen, Torbjørn Jagland, Tove Strand Gerhardsen, Ståle Dokken, Thorbjørn Berntsen, Jens Stoltenberg med flere, alle sammen med sin deltakelse og samhold, det som gjorde at en følte et felleskap og trygghet, en erfaring jeg har dradd med meg med min seinere politiske deltakelse.

Det var ikke bare AUF’ere som deltok, i tiden frem til 1997 var også Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) også LO’s sin ungdomsorganisasjon. SV og Partiet Rødt (tidl. RV) hadde også sine leire på Utøya.

I 2010 var det 60 år siden Utøya ble etablert som vi kjenner den i dag. Vi er en gjeng som kaller oss veteraner, en sammenspleiset gjeng fra tiden 70/80 tallet som deltok år etter år på sommerleire. I jubileumsåret var ekstra mange samlet. Der ble vi mange enige å treffes ved neste sommerleir, ta med sine kjære, barn og unge, sette en rekord for” familieteltleiren”.

Jeg selv klarte ikke å få dette til pga av sein ferieavvikling. Med min misunnelse med minner fra 18 somre ved Utøya drog mange av gårde fredag 15. juli.  Fredag 22. juli ble skjebnesvangert for dem alle, Utøya – som er kjent for sitt samhold og trygghet – ble et helvete. Dem som jeg har knytt samhold til, kom aldri tilbake. Det kunne være meg, mine kjære som aldri kom hjem igjen. En foss av følelser strømmer igjennom kroppen på den tanken.

Hver dag får man påminnelsen igjennom fargerike minnemarkeringer og dystre mediaoppslag. Hver dag klemmer man sine barn ekstra godt. Hendelsen får meg til å vite hvor viktig samholdet er,  det samholdet jeg lærte fra da jeg tok mine skritt som to åring … og frem til i dag.

Vi skal ta tilbake øya vår og da skal det ikke bare være vår øy, men en del av fellesskapet. Uansett så blir øya vår aldri den samme etter den 22. juli. Men; det med hatet legger vi bak oss, redsel og sorgen bearbeider vi. Sammen skal vi ta dag for dag, skritt for skritt. Politikken har lært oss at en ikke skal hate sin fiende, men å kjempe og ha tro på det man mener er det beste for vårt demokratiske samfunn, derfor kommer vi tilbake til øya vår.

Som kjent er AUF en venstrevridd ungdomsorganisasjon i forhold til sitt moderparti. Man finner mange likheter med vår (SVs) politiske visjon. Som SV-er er jeg glad for å kunne ta med meg mine erfaringer og dele det med andre, og ikke minst å få komme tilbake til Utøya som SV-er og knytte videre båndskap med veteraner og nye spente leirdeltakere i årene fremover.

Jan Børge Monsen

3 kandidat